I dag dykker vi ned i verden av Eric Dutcher, en type 1 i Dallas, Texas, området som har skapt noe han kaller Project MUD. Den står for "More Unstoppable Diabetics", og ble født av hans psykososiale skifte et tiår etter T1D-diagnosen - en som tok ham fra en dyster, håpløs situasjon til å finne tillit og energi, delvis drevet av kvinnen han fortsatte med gifte seg.
Over siste sju årene, Eric har deltatt i dusinvis av utholdenhetsidrettsarrangementer over hele landet og over hele kloden - og han har ikke tenkt å bremse ned!
Flere ustoppelige diabetikere, hjernebarn av Eric Dutcher
Ovnens varme fylte rommet og ble med på en dans med spent samtale. Bordet var dekket til Thanksgiving-middag, og alle var glade bortsett fra meg. Jeg stirret ned på fremmede gjenstander foran meg: nåler, hetteglass, teststrimler og lansetter. Sett på sine pene steder inne i et plastsett, var de som et diabeteslekesett for barn. Men jeg var 26 år gammel, og ingenting om det jeg gikk gjennom føltes som spilletid. Bare noen dager tidligere hadde jeg fått diagnosen diabetes type 1.
Slaget var massivt. Den nye, uttømmende diabetesomsorgsrutinen for diabetes, de fryktbaserte meldingene og forutinntatte samfunnssyn skapte en skremmende tyrann. Jeg følte meg som om jeg hadde kommet tilbake til ungdomsårene mine og sto overfor den største mobberen jeg noen gang hadde sett. Min eventyrånd ble formørket av frykt. Alt mitt håp og min glede ble druknet av stemmer som ba meg om å ikke trene, å tippe gjennom alt og leve et veldig begrenset liv.
Jeg tilbrakte et og et halvt tiår som dette, uten tillit, uten håp og uten eventyr. Før diagnosen hadde jeg spilt lite ligabase og svømmet. Jeg elsket å spille pick-up basketball. Ironisk nok skjønt, de mest fysisk krevende hendelsene mine kom etter diagnosen. De mørke dagene av tvil smidde faktisk styrken som har ført til mine største prestasjoner.
Jeg har nå fullført et sted mellom 20 og 30 arrangementer i flere land og fra kyst til kyst, alt de siste sju årene - siden jeg møtte Heather, som til slutt ville bli min kone.
Da jeg møtte kona Heather, begynte jeg å stille spørsmål ved grensene mine. Hun økte selvtilliten min. Jeg ble påminnet om at utfordringer kan undergrave ens selvtillit, men kan også skape styrke som driver oss fremover. Jeg pakket ut drømmene mine fra støvete esker og begynte å kaste diabetesbåndene. Den eventyrlysten jeg hadde som barn, kom tilbake, og jeg gikk inn i hinderløp. Jeg møtte et nytt samfunn av mennesker som var oppløftende og livlige. Ingen gretten person våkner tidlig om morgenen for å snegle seg gjennom miles av gjørme og hindringer. Optimismen var smittsom. Viktigst, jeg fullførte hvert løp, og jeg døde ikke, til tross for alt ordtaket. Underveis gjorde jeg feil: Jeg mistet en insulinpumpe og skjøt over 300 mg / DL, jeg klarte ikke å ta drivstoff og trengte å ta 5 GU-geler fra en annen løper, og jeg gikk ut av en triathlon-svømmetur på 400. Men alt dette var en prosess. Jeg lærte at ting kunne gå galt, og du tilpasser deg bare for å gjøre det som trengs for å rette opp det. Jeg ga meg selv nåde til å falle, noe som ga meg sjansen til å prøve hva som helst. Jeg lærte at suksessveien aldri ble avslørt uten tidligere svikt på begge sider.
Verden min ble grenseløs, og jeg løp fremover og fullførte over et dusin hinderløpsløp. I forbindelse med Diabetes Sports Project (DSP) fant jeg andre idrettsutøvere som inspirerte meg til nye prestasjoner. Jeg konkurrerte i flere maraton, triatlon og en halv jernmann. Jeg ble med i Don Muchow, en type 1 diabetiker, og løp 110 miles på fire strake dager - tilsvarende fire maratonløp. Don fortsatte med å sette rekorden ved å løpe over Texas (850 miles) på kortest mulig tid. Nå savner jeg aldri sjansen for en utfordring og håper til og med en dag å være en deltaker CBS ’Survivor.
Heather og jeg giftet oss for syv år siden.Hun løp det første MUD-løpet med meg og har oppmuntret meg fremover siden den gang, og av og til ble hun med på et 5k-løp. Hun er en så viktig tilhenger som ansporer meg fremover. Så mye, at World’s Toughest Mudder faktisk er på bryllupsdag i november!
Mens jeg fremdeles jobber for MoneyGram med å administrere en stor del av deres amerikanske og kanadiske virksomhet, har Heather og jeg dannet en rådgivnings- og livscoachingsvirksomhet. Jeg blir sertifisert som livscoacher, og hun fullfører sin master i rådgivning og vil snart være en lisensiert profesjonell rådgiver (LPC). Vår praksis har blitt anerkjent av det medisinske feltet som å fylle et nøkkelgap og har nylig blitt kåret til en offisiell ressurs for nylig diagnostiserte pasienter ved Children's Medical Center Dallas.
Heather gir fullspekterrådgivning, og jeg reiser med diabetikere og deres familier når de utforsker forhold, målsetting, trening, spørsmål om tro og utbrenthet av diabetes. Vi tilbyr virtuell coaching internasjonalt så vel som lokal fysisk coaching. Jeg går til og med på barneidrettsarrangementer og sitter sammen med foreldrene for å gi råd om hvordan de kan hjelpe barnet sitt med å fortsette lidenskapen. For voksne vil jeg registrere meg for arrangementer som de vil fullføre og løpe ved siden av. Vi reiser med diabetikere dit de er og hjelper dem med å komme dit de vil være. Jeg elsker øyeblikk når vi har hjulpet barn som har blitt fortalt at de ikke lenger kan komme i bassenget for å få verktøyene til å dykke inn igjen.
Min ustoppelige mentalitet begynte alt med en enkelt gjørme. Nå ønsker jeg å låse opp andre diabetikers liv. På denne reisen oppdaget jeg at 90% av diabetikere føler seg mer komfortable med å ha en annen diabetiker sammen med seg når de tester grensene.
Dette skapte Project MUD (More Unstoppable Diabetics), som er et partnerskap mellom Tough Mudder (TM) og Diabetes Sports Project. TM er en ekstremt teamfokusert hindringsutfordring. Løpere er ikke tidsbestemt, og alle oppfordres til å sørge for at alle deltakere krysser mållinjen. Mange av hindringene deres kan ikke fullføres alene, noe som speiler vårt behov som diabetikere for å ta styrke fra samfunnet. Hvert medlem av ledergruppen jeg snakket med hadde noen i livet som hadde blitt berørt av diabetes, noe som gjorde dem til perfekte partnere.
Project MUD har et hovedmål: å inspirere andre diabetikere til å bli ustoppelige. Vi rekrutterer det første diabeteteamet som deltar i Worlds Toughest Mudder (WTM) i Atlanta 16. november. WTM er den største begivenheten i hinderløypeverdenen. Deltakerne gjennomfører så mange 5-mils banerunder som mulig i løpet av en 24-timers periode. Vi er glade for å få et team av inspirerende idrettsutøvere til å bevise at vi kan ta imot og konkurrere i toppen av en slik begivenhet i verden.
I tillegg arrangerer vi byarrangementer rundt om i landet for å gi alle diabetikere muligheten til å prøve sin første gjørmekjøring eller utvide grensene. Tøff Mudder har en 5k og en 8-10 mil klassisk bane. Senere denne måneden skal jeg kjøre begge løpene på Long Island sammen med andre diabetikere. Jeg er veldig spent på å få følge med (pro fotballspiller) Brandon Denson, som brøt en barriere ved å være den første diabetikeren på NBC’s American Ninja Warrior. Senere i år deltar vi også i Tough Mudder-arrangementer i Denver, Dallas og Sentral-Florida.
Det tiåret med mørke som jeg opplevde da jeg først ble diagnostisert, etterlot meg knust og redd. Ensomheten på den tiden var overveldende. Jeg hadde trukket meg tilbake til et liv som var lenket til middelmådighet og podet til en forsiktig sofa. Et enkelt gjørmeskjørt startet en utforskningsreise som førte til realiseringen av drømmer jeg hadde låst bort for alltid. Når kjedene er borte, hvem vet hvor jeg skal dra?
Jeg håper at vi gjennom Project MUD kan oppmuntre andre som sitter i mørket til å komme ut og forfølge drømmene sine på nytt. Vi vil at de skal presse mot det de mener er mulig. Det er frihet å være til tross for at du har diabetes. Det er mye å oppnå. Vi må bare lære å kaste diabetes over skulderen og ta den dit vi vil. Over tid har jeg kommet til at diabetes aldri var mobberen eller hindringen. Det var bare en variabel som jeg måtte ta med. Med den nye tilnærmingen har jeg erobret mer enn jeg noen gang hadde drømt om var mulig. Jeg kan ikke vente på at andre skal møte leiren, overvinne hindringene og ta diabetes på livets reise.
Takk for at du er en slik inspirasjon, Eric. Og lykke til på dine kommende Mudder-utfordringer!
.jpg)
.jpg)
